LMS i skolen

Hva er LMS?


LMS (Learning Management Systems) kalles ofte på norsk digitale læringsplattformer. Uninett (2005) definerer LMS slik:

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren” (Uninett, 2005)

Et LMS samler verktøy i en "verktøykasse" for å støtte læringen på en felles digital plattform. Valg av verktøy gjøres på grunnlag av typen læringsaktivitet og pedagogisk tilnærming i de forskjellige fagene. De to største læringsstøttesystemene i norsk grunnskole er Fronter og It's learning, hvorav det første store gjennombruddet kom med Fronter (tidl. ClassFronter).

Fronter har i dag over 50 ulike verktøy for å støtte og administrere læringsaktiviteter. Det kan nevnes samskrivingsverktøy, chat, video, meldingssystemer, diskusjonsfora og tekstfunksjonalitet. Den største konkurrenten til Fronter i dag er It's learning. I Utdanningsdirektoratets rapport "Digitale læringsplattformer - i går, i dag, i morgen" (UFD, 2006) påpekes det at begge læringsplattformene er utformet for å møte studenters, elevers og læreres behov, både ut fra administrative og pedagogiske hensyn. Plattformene har vektlagt brukervennlighet, stabil og skalerbar drift og en rask og målbar nytteverdi for brukerne når de har utviklet sine systemer.

En digital læringsplattform er bygd opp med et vennlig brukergrensesnitt. Fronter har romstruktur hvor hver klasse har sitt eget klasserom i den digitale skolebygningen. Elevene har tilgang til sitt klasserom, hvor deres personlige mapper innenfor ulike fag befinner seg, ressursbanker med relevante lenker for undervisningen, fora for diskusjon eller samtale samt informasjon, arbeidsplaner og annet læreren legger ut. Læreren administrerer rommet og bestemmer hvordan det skal se ut og hva som skal ligge i rommene. Noen LMS er knyttet opp mot fellesrom i kommunen, slik at de tilknyttede skolene kan legge inn og dele pedagogiske ideer, undervisningsopplegg og informasjon med hverandre.

It's learning er bygget opp på samme måten, men strukturert etter fag, ikke etter klasserom. Elevene har en e-portefolio hvor de kan lage mapper og strukturere innholdet sitt. Alle fag administreres av faglærere. Oppgaver, filmsnutter, lydklipp, prøver og arbeidsplaner legges inn i de forskjellige fagrommene. It's learning har også plagiatkontroll som lærerne kan benytte i vurderingsarbeidet. Videre inneholder LMS-et muligheter til å lage tester, flervalgsoppgaver, prosjekter, gruppeoppgaver, samskrivingsdokumenter, mapper med mappevurdering og statistikker/rapporter. Det finnes også flere verktøy enn det som sies her.

Hvordan kan lærere bruke digitale læringsplattformer til å øke elevenes digitale kompetanse?

Utdanningsdirektoratet kommer med følgende uttalelse i artikkelen "Digitale læringsplattformer i grunnutdanningen":

Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler har anskaffet en digital læringsplattform. Denne utviklingen har skutt fart de siste 3-4 årene og, stadig flere barne- og særlig ungdomsskoler anskaffer eller vurderer å anskaffe det. Dette betyr at mange skoleeiere og skoler har investert og vil investere i denne typen læringsteknologi. Gjennom reformarbeidet knyttet til Kunnskapsløftet og de nye læreplanene, er det vedtatt at det ”å bruke digitale verktøy” er en grunnleggende ferdighet på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Dette sannsynliggjør at utbredelsen av digitale læringsplattformer (LMS) vil øke ytterligere i årene som kommer. De investeringer og endringer som skoleeier og skoler gjør både økonomisk, organisatorisk og kompetansemessig, må forventes å være bygget på et solid kunnskapsgrunnlag. (UFD, 2006)

Mange elever er fra tidlig alder vant med sosial web fra fritiden og er vel kjent med opplasting av bilder, spill og enkelt informasjonssøk. Lærere kan man med fordel dra nytte av kunnskapen elevene allerede har ervervet og sette den inn i en pedagogisk sammenheng. En læringsplattform eller et ressursrom kan være en samling av lærerike, interessante og motiverende lenker, spill og oppgaver i tillegg til nettressurser til læreverkene. Gjennom Diglib laster man ned nettressursene, og på den måten presenteres interaktivt lærestoff for elevene. De fleste læreverkene etter Kunnskapsløftet har utfyllende nettsider med godt pedagogisk og selvinstruerende innhold. Man også legge inn hensiktsmessige lenker slik at elever som er spesielt interessert i temaer kan gå inn å lære mer. Elevene kan i et slikt ressursrom gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn det de selv er på. På denne måten kan de repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med. Et slikt ressursrom kan være en meget god differensieringsmulighet for alle elever.

Rommene eller mappene må være ryddige og oversiktlige, og elevene må oppleve det interessant og attraktivt å jobbe ut fra læringsplattformen. Alle rom bør stadig oppdateres for at man skal kunne holde på elevenes interesse. Skal elevenes digitale kompetanse økes ved bruk av LMS må man knytte sammen det pedagogiske aspektet med de digitale områdene elevene viser mest interesse for - for eksempel spill, sosial web, konkurranser, chat, meldinger/mail og diskusjon. Dette er absolutt mulig på læringsplattformene vi her snakker om. Det er opp til den enkelte lærer å tilrettelegge på en slik måte at elevene VELGER å bruke læringsplattformen, kanskje ikke bare i skoletiden, men også på fritiden.

Digitale læringsplattformer kan være et flott verktøy for den enkelte lærer og et utmerket studiested for elevene. Men en forutsetning for at lærerene skal kunne utnytte verktøyene i et LMS er at de er tilstrekkelig kjent med verktøyene de har til rådighet, og at de er aktive brukere av verktøyet. ITU Monitor (2009) skriver i rapporten "Digital kompetanse i skolen":

Ikke overraskende er lærerens rolle som undervisningsleder sentral for å endre den pedagogiske praksisen i skolen. Derfor er det avgjørende å heve lærerens digitale kompetanse i takt med økende ansvar for å utnytte og brukle digitale verktøy som LMS. (ITU Monitor, 2009).

Utdanningsdirektoratet kommer med følgende påstand i rapporten "Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i skolen":

Lærerens digitale kompetanse er generelt sett en nøkkelfaktor for pedagogisk bruk av IKT i læringsarbeidet. Dette gjelder også hvordan de like verktøyene i LMS-ene utnyttes og kritisk vurderes. Utfordringen er derfor knyttet til å utnytte potensialet som ligger i LMS-ene, stimulere til bruk av nye arbeids- og vurderingsformer som digitale mapper, samarbeidsverkøy, diskusjonsfora, egenproduksjon og publisering av digitalt innhold. Samtidig er det viktig at skoleleder og lærere reflekterer rundt egne erfaringer med LMS-bruken. (UFD, 2006)

Skoleledelse og lærere med kjennskap til LMS-en ved den enkelte skole må dele kunnskapen sin med kollegaer som synes det er vanskelig å orientere seg i det digitale klasserommet, slik at alle får en reell mulighet til å ta i bruk verktøyene de har tilgang til på den digitale plattformen. Den enkelte lærer må også vise vilje til å øke sin digitale kompetanse gjennom kursing, kollegaveiledning eller etterutdanning.
________________________________________________
Litteraturliste

UFD (2006) Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i skolen . Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/LMS.pdf
[Lastet ned 13.10.09]

UFD (2006) Digitale læringsplattformer - i går, i dag, i morgen. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/Underlagsdokument_LMS.pdf
[Lastet ned 13.10.09]

UFD (2006) Digitale læringsplattformer i grunnopplæringen. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]
Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/Rapporter/Digitale-laringsplattformer-i-grunnopplaringen  [Lastet ned 13.10.09]

Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring (KUF, 2004) [internett]
Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 [Lastet ned 13.10.09]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett]
Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf  [Lastet ned 13.10.09]