Er læreren flaskehalsen i forhold til elevenes digitale kompetanse?

I Aftenposten Nett den 19. august 2009 publiseres en artikkel med tittelen "Læreren er flaskehalsen". Artikkelen har undertittelen; "Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter".

Kløvstad mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.Hun påpeker at lærerne er blitt bedre til å bruke dataverktøy i administrasjon og planlegging, men at de ikke integrerer verktøyene i undervisningen.

Hun kommer med følgende påstand:
«Elevene lærer mindre i fagene, og vi risikerer at en stor andel av elevene står uten basisferdigheter i data når de kommer på videregående. Disse elevene får en unødig tøff overgang til videregående, for der skal de bruke datamaskinen i oppgaveløsningen.»

Hvilken digital kompetanse er det så læreplanen og andre styringsdokumenter sier elevene skal oppnå?

De fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet

I Kunnskapsløftet presenteres fem gjennomgående og grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansemålene til de enkelte fagene. De fem grunnleggende ferdighetene er:

• Å kunne uttrykke seg muntlig
• Å kunne uttrykke seg skriftlig
• Å kunne lese
• Å kunne regne
• Å kunne bruke digitale verktøy

Hvordan skal vi så definere ”digital kompetanse”?

Grunnlaget for Kompetanseløftet ligger i stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring (KUF, 2004). Her defineres digital kompetanse som:

[..] summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (KUF, 2004 s.48).

I rapporten ”Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005) defineres begrepet slik:

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

En tredje definisjon er denne:

Digital kompetanse handler om vår kompetanse til å unytte digitale medier i forbindelse med læring, både i og utenfor skolen. (Erstad, 2005)

Digital kompetanse er altså et omfattende og sammensatt begrep - et begrep som konstant vil være i endring, siden vårt samfunns raske teknologiske utvikling bidrar til at digitale verktøy og medier også vil endres i takt med dette. Det store spørsmålet er om den norske skole er i stand til å gi elevene den digitale kompetansen det her snakkes om. Har vi de tekniske forutsetningene, og har lærere i norsk skole tilstrekkelig kompetanse til dette?

Hvilke tekniske forutsetninger har norske skoler for å oppfylle kompetansemålene?

Skal man kunne strekke seg mot kompetansemålene i den grad det er ønskelig, er det en forutsetning at det tekniske utstyret er til stede og fungerende. Den siste rapporten fra Utdanningsdirektoratet som har kartlagt de faktiske forhold av denne typen kom i 2007 - ”Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007” (Utdanningsdirektoratet, 2007) Undersøkelsene har blitt foretatt 2006 og 2007. I sammendraget kan vi lese følgende:

Maskintetthet

Antall elever per datamaskin i grunnskolen under ett er redusert fra 6,5 i 2005 til 4,7 i 2007. Det er en forbedring på alle alderstrinn. Det er fortsatt ungdomsskolene som har best maskindekning, med 4,1 elever per maskin i gjennomsnitt mot 5,3 på barneskolene. Litt over 15 % av ungdomsskoleelevene går på skoler med tre eller færre elever per datamaskin, mens bare vel 7 % av barneskoleelevene gjør det.

Internett

Over 90 % av alle datamaskiner i grunnskolen er knyttet til Internett. Gjennomsnittlig er det 4,2 ungdomsskoleelever og 6,1 barneskoleelever per datamaskin med Internett som er til bruk for elever. Over 53 % av skolene har Internett-forbindelse i form av bredbånd med kapasitet på minst 2 Mbit/s. Dette er en klar økning fra en andel under 40 % i 2005. Blant ungdomsskolene har minst to tredeler hastighet på 2 Mbit/s eller mer. Likevel finnes det trolig fortsatt skoler som ikke har Internett i det hele tatt.

I hvilken grad benytter skolen IKT?

ITU Monitor (2009) har innført en prøve i digital kompetanse som gjør det mulig å koble informasjon fra lærere og skoleledere til elevenes prøveresultater. Prøven har hovedfokus på grunnleggende IKT og problemløsing med IKT. Hovedfunnene er oppsiktsvekkende med henblikk på Utdanningsdirektoratets hovedformål med den femte grunnleggende ferdigheten, nemlig å kunne bruke digitale verktøy. Hovedfunnene forteller oss blant annet at:

• Grunnskolen ligger langt etter videregående skole når det gjelder bruk av IKT i skolearbeidet.
• Det er også store variasjoner mellom elever, skoler og trinn
• Lærere i videregående skole bruker IKT i fagene i større grad enn kolleger på 7. og 9. trinn
• Individuelle kjennetegn som hjemmeforhold, skoleprestasjoner og mestringsmotivasjon har betydning for elevenes digitale kompetanse
• Det er sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og foreldrenes utdanning
• Hvordan skolens IKT-satsning er utformet påvirker elevenes digitale kompetanse
• Det er sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse
• Det er positiv sammenheng mellom resultat på digital prøve hos lærerne og hvor mye tid de bruker ved datamaskinen
• Lærerne rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser

Ser man under ett rapporten ”Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” og ITU monitor sine undersøkelser av den digitale tilstanden både utstyrsmessig og kompetansemessig, ser vi at det er flere faktorer enn lærernes kompetanse som spiller inn. Det er riktig at IKT er ikke integrert slik styringsdokumentene og læreplanen sier, men årsakene til det er flere. Utstyr og infrastruktur spiller også en viktig rolle i tillegg til digital kompetanse hos lærere i norsk skole. Rapporten ”Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen” (Søby, 2005), viser oss ”Det digitale kompetansehjulet". Dette viser oss hvor sammensatt problemstillingen er, og hvor mange komponenter som skal samspille for å oppnå digital kompetanse i skolen.

__________________________________________________
Kilder:
Aftenposten Nett (2009) "Læreren er flaskehalsen" [internett]

Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett]
Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring (KUF, 2004) [internett]
Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf