Integrering av IKT i undervisningen

ITU Monitor (2009) sier blant annet at det er sammenheng mellom elevens digitale kompetanse og skoleleders prioriteringer i bruk av IKT i fagene. Det trekkes frem at infrastruktur, tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT- drift ved skolene, midler til å integrere IKT i fag, bruk av LMS og systematisk kompetanseutvikling av lærerne er faktorer som spiller en rolle for elevens digitale kompetanse. (ITU Monitor 2009)                                                                                                                                                                                                         


Som figuren viser er ledelsen en viktig faktor i forhold til implementering av IKT i skolen. I følge Phillipa Lee er 70% av ansvaret knyttet til ledelsen, 20% til selve prosessen og bare 10% til teknologien. Det er dermed ledelsen som har hovedansvaret, og ikke den enkelte lærer. Det er skoleledelsen som må utvikle en langsiktig plan i forhold til implementering av IKT i undervisningen, i forhold til å sette av ressurser og midler til kompetanseheving hos lærerne, samt utvikle en visjon for selve IKT-bruken.


Nå vil jeg ikke henge meg opp i bare ledelsens ansvar i dette innlegget, men også hva den enkelte lærer bør tenke på i forhold til hva man skal kunne eller ei. Det er greit at ledelsen har det overordnede ansvaret. Men det er viktig den enkelte lærer også motiverer seg til å prøve å utvikle seg gjennom IKT. Ledelsen skal legge til rette for det både formelt sett og i forhold til tid og ressurser, men læreren må faktisk gjennomføre det og implementere det i sin undervisning! Er man lærer så må man tilpasse dagen i dag til dagen i morgen. IKT er kommet for å bli, og godt er det. 


En god ledelse legger opp til realistiske mål og oppnåelige resultater. En god ledelse tar vare på sine ansatte. Jeg tror ikke det er lett for den eldre garde å bytte frekvens fra den gamle, gode tavleundervisningen til det spekteret av digitale muligheter i dag. Jeg tror at mye av det gode, gamle er veldig godt undervisningstoff. Og jeg mener at det ikke skal kastes bort. Mange skatter ligger gjemt i permene til de som har vært lenger i skolen enn oss andre. Det skal vi huske på...alle pennestrekene som har blitt ført, alle anstrengelsene som har blitt lagt ned, alle tårene som har trillet ned en slitent kinn og all kunnskapen som har blitt bokført. Det må ikke kastes bort fordi om vi lever i en ny, digital tidsalder. Men kanskje det skal "sprites opp" med IKT og på den måten bli mer "up to date"? Om vi kunne kombinere kunnskapen fra permene over i vår digitale hverdag ville vi blitt så mye rikere. Vi trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Vi trenger bare en ledelse som SER, TILRETTELEGGER OG VIDEREFØRER. Den enkelte lærer har et selvskrevet ansvar i forhold til å øke sin digitale kunnskap og kompetanse. Likevel er det ledelsen som må legge opp til dette i en lokal handlingsplan. Gjennom intern, formalisert kursing og kollegaveiledning kan lærerne bygge opp en felles kompetanseplattform. Det krever selvsagt en pedagogisk IKT-veileder for å hjelpe til med dette. Det må stilles kompetansekrav til de ansatte og den interne veiledningen og kursingen bør sørge for at alle får samme utgangspunkt i forhold til digital kompetanse (gjerne mer enn minimumskravet). 


Rollefordelingen i en slik prosess vil altså være:
* ledelsen og IKT-veileder utarbeider en lokal plan for kompetanseheving blant lærerne
* IKT-veileder eller annet kompetent personell gjennomfører kurs/veiledning i henhold til kompetansekravene som stilles i handlingsplanen. Denne omfatter også bruk av nettressurser og aktuell pedagogisk programvare
* den enkelte lærer integrerer ny kunnskap i undervisningssammenheng


-----------------------------------
Kilder:
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning,  [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 30.10.09]