Avis

Nyhetskriterier beskriver hva som gjør noe til en nyhet. En sak bør være basert på minst to av nyhetskriteriene for at den skal ha nyhetsverdi. Øystein Sande har sammenfattet ni nyhetsfaktorer fra ulike forskeres nyhetskriterier:

Aktualitet, vesentlighet/informasjonsverdi, nærhet/identifikasjon/personifisering, sensasjon, konflikt, eliteperson/-nasjon, konsonans, nyhetskontekst og omfang.

Nyhetsartikkelen er den vanligste sjangeren i en avis. Den omhandler noe nytt, som nylig har skjedd eller kommer til å skje. En nyhetsartikkel er bygd opp etter en modell kalt den omvendte pyramide. Det vil si at det viktigste kommer først og det minst viktige til slutt.

En nyhetsartikkel presenterer hovedpoenget sitt i overskriften. I ingressen følger en kort oppsummering av hele saken, hvor man prøver å svare på hjelpespørsmålene: hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, når, med hvilken konsekvens. Man skriver i som oftest i presens og bruker korte setninger. Etter ingressen kommer brødteksen med utfyllende informasjon og bakgrunnsstoff. Det er lurt å bruke mellomtitler for å gjøre leseligheten bedre.

Journalisten skal være nøytral og objektiv i dekning av saker, han skal være upartisk og dekke alle sider av en sak. I en konfliktsak er det spesielt viktig å være upartisk. Det er de involverte partene i en sak som skal komme med synspunkter, ikke journalisten selv.

Artikkel i Dagbladet




http://www.dagbladet.no/2010/02/21/nyheter/innenriks/drap/asker/10519225/
Kan denne artikkelen klassifiseres som en typisk nyhetsartikkel? I så fall bør den dekke minst to av nyhetskriteriene nevnt tidligere:

Aktualitet: saken er ny og nær i tid. Den omtalte drapet skjedde dagen før artikkelen ble skrevet. Tilståelsen fra 23-åringern er ukjent for de fleste. Dette kriteriet er oppfylt.

Nærhet/identifikasjon/personifisering: Saken skjer i Norge og er nær for oss. Man kan tenke: det kunne ha vært meg. Kriteriet er kanskje delvis oppfylt, siden vi delvis kan identifisere oss med saken.

Konflikt: Dramatiske hendelser som krig, vold, drap og forbrytelser vekker oppmerksomhet, og denne artikkelen omtaler en slik sak. Dette kriteriet oppfylles.

Nyhetskonsonans: Dette er en oppfølger til nyheten om selve drapet hvor det presenteres oppdateringer. Her er det tilståelsen fra 23-åringen som er oppdateringen.

Oppbygging av artikkelen

Overskriften presenterer hovednyheten: "Drapssiktet 23-åring har tilstått drapet på samboer." Denne overskriften presenterer tydelig hovedpoenget i saken.
Ingressen lyder: ”Marit Andreassen (20) ble i går funnet død i en leilighet i Asker.”

Ingressen svarer på hjelpespørsmålene: hvem, hva, hvor. I og med at dette er en oppfølgingsartikkel, svares det ikke på de øvrige hjelpespørsmålene. De har antakeligvis blitt svart på i hovedartikkelen om drapet og trenger ikke svares på igjen. Skrivemodellen i nyhetsartikkelen er "den omvendte pyramiden". Hovednyheten kommer først, ingressen utfyller hovednyheten og detaljene i historien kommer i brødteksten.


Objektivitet
Journalisten er saklig og objektiv i sin fremstilling av saken han dekker. Han kommer ikke med personlige meninger eller ytringer. De synspunktene han presenterer kommer fra politi, venner og forsvareren til tiltalte.


Denne saken er altså en typisk nyhetsartikkel både i forhold til kriterier, oppbygging og objektivitet.

Reportasje (featurereportasje og nyhetsreportasje):

Til forskjell fra den typiske nyhetsartikkelen, er featureartikkelen ganske fri i form og oppbygging. En featureartikkel kan være underholdende eller mer saklig og nøktern, og kan ta for seg de fleste temaer. Slike nyheter kan kalles ”myke saker”.

Man skiller mellom tre featuresjangere: featurereportasjen, portrettintervjuet og temaartikkelen. Reportasjer er oppbygd etter skrivemodellen ”fisken”. Ingressen skal vekke interesse hos leseren, og gjerne fortelle litt om hva saken handler om. Dette sammenlignes med fiskens kjeft som griper tak i leseren og ikke slipper taket. Fiskekroppen inneholder vesentlig informasjon, men hovedpoenget kommer til slutt, som en halefinne som gir et overraskende slag. Å skrive en god featurereportasje handler om å bygge opp spenningen.

I følge journalist og forfatter Jo Beck-Karlsen bør en reportasje ha disse kjennetegnene:

1. Den skal være oppsøkende (journalisten er til stede)

2. Den bør ha et personlig preg

3. Den er ikke nyhetsavhengig (unntatt nyhetsreportasjen), og kan ta utgangspunkt i en idé, et tema osv. Den er tidløs.

4. Allsidig belysning: tema belyses fra forskjellige synsvinkler gjennom grundig kildearbeid

5. Veksler i tempo og rytme, synsvinkel og bruk av journalistiske virkemidler

6. Består av flere element og framstår som en helhet

7. Den forteller en historie

8. Har karakteristiske skildringer av mennesker og miljø

9. Appellerer til følelser.

Magasinet i Dagbladet presenterer mange featurereportasjer, som for eksempel denne:

 http://www.dagbladet.no/2010/02/18/magasinet/gener/vitenskap/historie/10463162/

Journalist Torbjørn Selander rapporterer fra Namibia. Reporteren er altså tilstede der det skjer, og forteller derfra. Han beskriver buskmannen Gubi og omgivelsene rundt han på en levende og god måte - nesten så leseren føler seg tilstede selv i Kalahari-ørkenen under det blomstrende mangeti-treet. Historien er tidløs, og tar for seg en idé - nemlig at Gubi er vår urfar. Han har verdens eldste kjente arvemateriale. Påstanden belyses fra flere sider. Gjennom grundig kildearbeid viser journalisten hvordan forskere har kommet frem til denne konklusjonen. Desmond Tutu er meget engasjert i buskmannprosjektet, og har selv avgitt en blodprøve til forskerne for å være referanseperson og representant for Bantustammen. Videre refererer journalisten til tyske forskere og deres funn i forhold til arvestoffer hos denne stammen.

Samtidig forteller journalisten en historie om de muntlige overleveringene fra forfedrene til den neste generasjonen. Forfatteren veksler mellom presentasjon av fakta og skildring av mennesker og miljø, og får det hele til å bli en interessant helhet som leseren blir fanget av.

Dette er en typisk featurereportasje, og journalisten lykkes godt i å formidle en menneskelig, varm og interessant historie som samtidig viser til forskning og fakta.

Web design - målgruppe og hensikt

Det var veldig greit å få en konkret oppgave å løse i forhold til fagstoffet denne uken. Fantasien er ikke alltid på topp, og da er det greit å forholde seg til en gitt oppgave. Oppgavelyden er: Beskriv målgruppe og hensikt for bloggen din og Youtube.com.

Målgruppe og hensikt er viktig i forhold til hvordan man utformer nettsiden eller bloggen sin. Den skal virke interessant for den tiltenkte målgruppen. Det er lett å styre unna sider som ikke appellerer til oss ved førsteinntrykket. Jeg har selv lett for å styre unna sider som har et rotete og lite oversiktig ytre, eller når jeg ser at jeg ikke er i målgruppen for produktet. Jeg mener – kommer jeg opp på en rosa side med masse bamser og glitter og blinkey’s når jeg søker etter sider som skriver om bjørner, navigerer jeg meg raskt unna denne siden. Derfor er det viktig å ha klart for seg hvem du ønsker å nå med siden din og hvordan du kan fange interessen til nettopp disse personene.

Hensikten må også være klar. Ta det tenkte eksempelet mitt med den glitrende, rosa bamsesiden: hensikten til forfatteren var sikkert at hun personlig ville vise at hun elsket bamser, glitter og blinkey’s. Målgruppen var garantert den yngre kvinnelige garde, ikke meg som lærer og utforsker. På samme måte må den enkelte nettsideprodusent vite klart hva som er hensikten med det enkelte produktet man presenterer på nett.

Målgruppen for bloggen min er mine medstudenter og lærere i samme sjanger og fag, med samme interesse. Siden er derfor utformet på følgende måte: jeg har lagt etikettene øverst til venstre, slik at den som ønsker lett kan finne fram til rett etikett og artikkel. Informasjon om meg selv ligger lenger ned, da dette ikke er en hjemmeside hvor jeg ønsker å fortelle om meg selv. Overskriftene på artiklene er tydelige og konkrete. Bakgrunnsfargen er grei satt opp mot skriftfarge og øvrig utforming.

Hensikten med bloggen min er at den er tenkt som en refleksjons- og studieblogg der jeg prøver å vise innsikt/ forståelse for de tingene jeg skriver om, og gjenspeile refleksjon rundt det jeg lærer gjennom studiet. Den er åpen for kommentarer (selv om de er ytterst sjeldne, men dog velkomne). Hensikten er samtidig å kanskje kunne være til inspirasjon for andre gjennom å dele tanker rundt praktisk bruk av programmer og undervisningsopplegg man har gjennomført i IKT.

Når det gjelder Youtube.com skiller både målgruppe og hensikt seg fra min enkle blogg. Målgruppen til Youtube.com er mye, mye større enn målgruppen min. Den henvender seg først og fremst til ungdom og voksne. Den tilbyr både å søke etter, se på og laste opp film. Innholdet kan variere noe voldsomt i og med at alle kan laste opp eget innhold.

Hensikten til Youtube.com kan vi lese om på sidens Company history:

Founded in February 2005, YouTube is the leader in online video, and the premier destination to watch and share original videos worldwide through a Web experience. YouTube allows people to easily upload and share video clips on www.YouTube.com and across the Internet through websites, mobile devices, blogs, and email.

Everyone can watch videos on YouTube. People can see first-hand accounts of current events, find videos about their hobbies and interests, and discover the quirky and unusual. As more people capture special moments on video, YouTube is empowering them to become the broadcasters of tomorrow.

Kilde: http://www.youtube.com/t/company_history

Lydproduksjon for web

Ja, da har jeg konstatert at Audacity, Dropbox, Gabcast og jeg selv har funnet tonen. Godt å oppleve at teknikken fungerer. Jeg ser absolutt nytteverdien av disse programmene i forhold til å skulle lage en podcast med elevene. Viktig å kjenne godt til programmene og mulighetene eller begrensningene de gir før man setter i gang med elevarbeider. Audacity kjenner jeg til fra i fjor på studiet, men har ikke tatt det i bruk i skolen enda. Det var greit å få en repetisjon på bruken av dette også. Dropbox er et glimrende alternativ til fildeling dersom man arbeider på forskjellige kanter (altså fysisk avstand). Det gir gode samarbeidsmuligheter for elever fra forskjellige skoler eller deler av landet. Man kan dele filer i programmet og sende invitasjon til deling med andre. Dette er et greit alternativ til læringsplattformer, som ikke alltid tillater deling av filer. Jeg kom også til å tenke på at det kan være hensiktsmessig med Dropbox dersom elever har i lekse å intervjue noen eller gjøre et opptak fra et sted. Det er enkelt å legge lydklippet i Dropbox og la andre få tilgang til det. Gabcast var helt nytt for meg. Programmet lar oss publisere podcast og eventuelt binde det til en blogg vi har eller ønsker å opprette.


Gabcast! Teste Gabcast #4 - Nyheter





I Audacity foretok jeg en hurtigmiks av stemmen min og en lydsnutt fra svenska multimediabyrån:

Funksjonen "normaliser" er god å bruke for å få en jevn lydstyrke. Videre  er "tone inn" og "tone ut" også nyttige funksjoner å bruke.