Avis

Nyhetskriterier beskriver hva som gjør noe til en nyhet. En sak bør være basert på minst to av nyhetskriteriene for at den skal ha nyhetsverdi. Øystein Sande har sammenfattet ni nyhetsfaktorer fra ulike forskeres nyhetskriterier:

Aktualitet, vesentlighet/informasjonsverdi, nærhet/identifikasjon/personifisering, sensasjon, konflikt, eliteperson/-nasjon, konsonans, nyhetskontekst og omfang.

Nyhetsartikkelen er den vanligste sjangeren i en avis. Den omhandler noe nytt, som nylig har skjedd eller kommer til å skje. En nyhetsartikkel er bygd opp etter en modell kalt den omvendte pyramide. Det vil si at det viktigste kommer først og det minst viktige til slutt.

En nyhetsartikkel presenterer hovedpoenget sitt i overskriften. I ingressen følger en kort oppsummering av hele saken, hvor man prøver å svare på hjelpespørsmålene: hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, når, med hvilken konsekvens. Man skriver i som oftest i presens og bruker korte setninger. Etter ingressen kommer brødteksen med utfyllende informasjon og bakgrunnsstoff. Det er lurt å bruke mellomtitler for å gjøre leseligheten bedre.

Journalisten skal være nøytral og objektiv i dekning av saker, han skal være upartisk og dekke alle sider av en sak. I en konfliktsak er det spesielt viktig å være upartisk. Det er de involverte partene i en sak som skal komme med synspunkter, ikke journalisten selv.

Artikkel i Dagbladet




http://www.dagbladet.no/2010/02/21/nyheter/innenriks/drap/asker/10519225/
Kan denne artikkelen klassifiseres som en typisk nyhetsartikkel? I så fall bør den dekke minst to av nyhetskriteriene nevnt tidligere:

Aktualitet: saken er ny og nær i tid. Den omtalte drapet skjedde dagen før artikkelen ble skrevet. Tilståelsen fra 23-åringern er ukjent for de fleste. Dette kriteriet er oppfylt.

Nærhet/identifikasjon/personifisering: Saken skjer i Norge og er nær for oss. Man kan tenke: det kunne ha vært meg. Kriteriet er kanskje delvis oppfylt, siden vi delvis kan identifisere oss med saken.

Konflikt: Dramatiske hendelser som krig, vold, drap og forbrytelser vekker oppmerksomhet, og denne artikkelen omtaler en slik sak. Dette kriteriet oppfylles.

Nyhetskonsonans: Dette er en oppfølger til nyheten om selve drapet hvor det presenteres oppdateringer. Her er det tilståelsen fra 23-åringen som er oppdateringen.

Oppbygging av artikkelen

Overskriften presenterer hovednyheten: "Drapssiktet 23-åring har tilstått drapet på samboer." Denne overskriften presenterer tydelig hovedpoenget i saken.
Ingressen lyder: ”Marit Andreassen (20) ble i går funnet død i en leilighet i Asker.”

Ingressen svarer på hjelpespørsmålene: hvem, hva, hvor. I og med at dette er en oppfølgingsartikkel, svares det ikke på de øvrige hjelpespørsmålene. De har antakeligvis blitt svart på i hovedartikkelen om drapet og trenger ikke svares på igjen. Skrivemodellen i nyhetsartikkelen er "den omvendte pyramiden". Hovednyheten kommer først, ingressen utfyller hovednyheten og detaljene i historien kommer i brødteksten.


Objektivitet
Journalisten er saklig og objektiv i sin fremstilling av saken han dekker. Han kommer ikke med personlige meninger eller ytringer. De synspunktene han presenterer kommer fra politi, venner og forsvareren til tiltalte.


Denne saken er altså en typisk nyhetsartikkel både i forhold til kriterier, oppbygging og objektivitet.

Reportasje (featurereportasje og nyhetsreportasje):

Til forskjell fra den typiske nyhetsartikkelen, er featureartikkelen ganske fri i form og oppbygging. En featureartikkel kan være underholdende eller mer saklig og nøktern, og kan ta for seg de fleste temaer. Slike nyheter kan kalles ”myke saker”.

Man skiller mellom tre featuresjangere: featurereportasjen, portrettintervjuet og temaartikkelen. Reportasjer er oppbygd etter skrivemodellen ”fisken”. Ingressen skal vekke interesse hos leseren, og gjerne fortelle litt om hva saken handler om. Dette sammenlignes med fiskens kjeft som griper tak i leseren og ikke slipper taket. Fiskekroppen inneholder vesentlig informasjon, men hovedpoenget kommer til slutt, som en halefinne som gir et overraskende slag. Å skrive en god featurereportasje handler om å bygge opp spenningen.

I følge journalist og forfatter Jo Beck-Karlsen bør en reportasje ha disse kjennetegnene:

1. Den skal være oppsøkende (journalisten er til stede)

2. Den bør ha et personlig preg

3. Den er ikke nyhetsavhengig (unntatt nyhetsreportasjen), og kan ta utgangspunkt i en idé, et tema osv. Den er tidløs.

4. Allsidig belysning: tema belyses fra forskjellige synsvinkler gjennom grundig kildearbeid

5. Veksler i tempo og rytme, synsvinkel og bruk av journalistiske virkemidler

6. Består av flere element og framstår som en helhet

7. Den forteller en historie

8. Har karakteristiske skildringer av mennesker og miljø

9. Appellerer til følelser.

Magasinet i Dagbladet presenterer mange featurereportasjer, som for eksempel denne:

 http://www.dagbladet.no/2010/02/18/magasinet/gener/vitenskap/historie/10463162/

Journalist Torbjørn Selander rapporterer fra Namibia. Reporteren er altså tilstede der det skjer, og forteller derfra. Han beskriver buskmannen Gubi og omgivelsene rundt han på en levende og god måte - nesten så leseren føler seg tilstede selv i Kalahari-ørkenen under det blomstrende mangeti-treet. Historien er tidløs, og tar for seg en idé - nemlig at Gubi er vår urfar. Han har verdens eldste kjente arvemateriale. Påstanden belyses fra flere sider. Gjennom grundig kildearbeid viser journalisten hvordan forskere har kommet frem til denne konklusjonen. Desmond Tutu er meget engasjert i buskmannprosjektet, og har selv avgitt en blodprøve til forskerne for å være referanseperson og representant for Bantustammen. Videre refererer journalisten til tyske forskere og deres funn i forhold til arvestoffer hos denne stammen.

Samtidig forteller journalisten en historie om de muntlige overleveringene fra forfedrene til den neste generasjonen. Forfatteren veksler mellom presentasjon av fakta og skildring av mennesker og miljø, og får det hele til å bli en interessant helhet som leseren blir fanget av.

Dette er en typisk featurereportasje, og journalisten lykkes godt i å formidle en menneskelig, varm og interessant historie som samtidig viser til forskning og fakta.