Fremmedspråk på mellomtrinnet

Manus og storyboard til den skumle fortellingen "Lyd i mørket"...

Jeg har prøvd meg på å skrive manus i Celtx og synes programmet er enkelt og greit å skjønne. Et ypperlig program også til skolebruk når man skal lage skuespill, manus eller hørespill. Dette manuset er kanskje ikke det mest spennende manuset du lar lest, men jeg har gjort et forsøk på å ha med delene begynnelse, midtdel, slutt/avsløring. Jeg har også lagt inn en "hindring" - et problem. Løsningen på mysteriet henger sammen med begynnelsen av historien. Jeg har prøvd å samle trådene i slutten. Velger her å vise med skjermklipp siden jeg ikke får lagt manuset inn i bloggen på annen måte.


"Lyd i mørket":

Jeg brukte lang tid på storyboard, men det var veldig artig når jeg først var kommet i gang! Har prøvd å bruke ulike vinkler og bildeutsnitt slik at det hele skal bli interessant. Har med en del nærbilder, zooming, halvnært, oversiktsbilde. Jeg ler selv godt av tegningene, lenge siden jeg har måtte sitte med blyant i stedet for tastatur for fingrene!

A3 - den franske revolusjonen på 4 minutter

Arbeidet med A3 har vært utfordrende, men veldig gøy. Vi har jobbet med dialog, papirdukker og filmet hver for oss - til slutt satt sammen til en helhet - og vi er stolte av resultatet!

Evaluering av nettavis

Gruppe 2 har laget en nettavis som et ledd i Arbeidskravoppgave 2 i studiet DKL104 på Norsk nettskole. Målgruppe for denne nettavisen er alle med interesse for bruk av IKT i utdanningen. Hovedvekten er lagt på grunnskolen. Målet er å opprette en nettavis med artikler, nyheter, kommentarer om IKT i grunnskolen og snarveier ved hjelp av publiseringsverktøyet i Ped-it.

Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen. 

Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.

Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.
Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler. 

Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.

Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.

Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.

Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.
Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.

Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer. 

Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.

Avis

Nyhetskriterier beskriver hva som gjør noe til en nyhet. En sak bør være basert på minst to av nyhetskriteriene for at den skal ha nyhetsverdi. Øystein Sande har sammenfattet ni nyhetsfaktorer fra ulike forskeres nyhetskriterier:

Aktualitet, vesentlighet/informasjonsverdi, nærhet/identifikasjon/personifisering, sensasjon, konflikt, eliteperson/-nasjon, konsonans, nyhetskontekst og omfang.

Nyhetsartikkelen er den vanligste sjangeren i en avis. Den omhandler noe nytt, som nylig har skjedd eller kommer til å skje. En nyhetsartikkel er bygd opp etter en modell kalt den omvendte pyramide. Det vil si at det viktigste kommer først og det minst viktige til slutt.

En nyhetsartikkel presenterer hovedpoenget sitt i overskriften. I ingressen følger en kort oppsummering av hele saken, hvor man prøver å svare på hjelpespørsmålene: hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, når, med hvilken konsekvens. Man skriver i som oftest i presens og bruker korte setninger. Etter ingressen kommer brødteksen med utfyllende informasjon og bakgrunnsstoff. Det er lurt å bruke mellomtitler for å gjøre leseligheten bedre.

Journalisten skal være nøytral og objektiv i dekning av saker, han skal være upartisk og dekke alle sider av en sak. I en konfliktsak er det spesielt viktig å være upartisk. Det er de involverte partene i en sak som skal komme med synspunkter, ikke journalisten selv.

Artikkel i Dagbladet




http://www.dagbladet.no/2010/02/21/nyheter/innenriks/drap/asker/10519225/
Kan denne artikkelen klassifiseres som en typisk nyhetsartikkel? I så fall bør den dekke minst to av nyhetskriteriene nevnt tidligere:

Aktualitet: saken er ny og nær i tid. Den omtalte drapet skjedde dagen før artikkelen ble skrevet. Tilståelsen fra 23-åringern er ukjent for de fleste. Dette kriteriet er oppfylt.

Nærhet/identifikasjon/personifisering: Saken skjer i Norge og er nær for oss. Man kan tenke: det kunne ha vært meg. Kriteriet er kanskje delvis oppfylt, siden vi delvis kan identifisere oss med saken.

Konflikt: Dramatiske hendelser som krig, vold, drap og forbrytelser vekker oppmerksomhet, og denne artikkelen omtaler en slik sak. Dette kriteriet oppfylles.

Nyhetskonsonans: Dette er en oppfølger til nyheten om selve drapet hvor det presenteres oppdateringer. Her er det tilståelsen fra 23-åringen som er oppdateringen.

Oppbygging av artikkelen

Overskriften presenterer hovednyheten: "Drapssiktet 23-åring har tilstått drapet på samboer." Denne overskriften presenterer tydelig hovedpoenget i saken.
Ingressen lyder: ”Marit Andreassen (20) ble i går funnet død i en leilighet i Asker.”

Ingressen svarer på hjelpespørsmålene: hvem, hva, hvor. I og med at dette er en oppfølgingsartikkel, svares det ikke på de øvrige hjelpespørsmålene. De har antakeligvis blitt svart på i hovedartikkelen om drapet og trenger ikke svares på igjen. Skrivemodellen i nyhetsartikkelen er "den omvendte pyramiden". Hovednyheten kommer først, ingressen utfyller hovednyheten og detaljene i historien kommer i brødteksten.


Objektivitet
Journalisten er saklig og objektiv i sin fremstilling av saken han dekker. Han kommer ikke med personlige meninger eller ytringer. De synspunktene han presenterer kommer fra politi, venner og forsvareren til tiltalte.


Denne saken er altså en typisk nyhetsartikkel både i forhold til kriterier, oppbygging og objektivitet.

Reportasje (featurereportasje og nyhetsreportasje):

Til forskjell fra den typiske nyhetsartikkelen, er featureartikkelen ganske fri i form og oppbygging. En featureartikkel kan være underholdende eller mer saklig og nøktern, og kan ta for seg de fleste temaer. Slike nyheter kan kalles ”myke saker”.

Man skiller mellom tre featuresjangere: featurereportasjen, portrettintervjuet og temaartikkelen. Reportasjer er oppbygd etter skrivemodellen ”fisken”. Ingressen skal vekke interesse hos leseren, og gjerne fortelle litt om hva saken handler om. Dette sammenlignes med fiskens kjeft som griper tak i leseren og ikke slipper taket. Fiskekroppen inneholder vesentlig informasjon, men hovedpoenget kommer til slutt, som en halefinne som gir et overraskende slag. Å skrive en god featurereportasje handler om å bygge opp spenningen.

I følge journalist og forfatter Jo Beck-Karlsen bør en reportasje ha disse kjennetegnene:

1. Den skal være oppsøkende (journalisten er til stede)

2. Den bør ha et personlig preg

3. Den er ikke nyhetsavhengig (unntatt nyhetsreportasjen), og kan ta utgangspunkt i en idé, et tema osv. Den er tidløs.

4. Allsidig belysning: tema belyses fra forskjellige synsvinkler gjennom grundig kildearbeid

5. Veksler i tempo og rytme, synsvinkel og bruk av journalistiske virkemidler

6. Består av flere element og framstår som en helhet

7. Den forteller en historie

8. Har karakteristiske skildringer av mennesker og miljø

9. Appellerer til følelser.

Magasinet i Dagbladet presenterer mange featurereportasjer, som for eksempel denne:

 http://www.dagbladet.no/2010/02/18/magasinet/gener/vitenskap/historie/10463162/

Journalist Torbjørn Selander rapporterer fra Namibia. Reporteren er altså tilstede der det skjer, og forteller derfra. Han beskriver buskmannen Gubi og omgivelsene rundt han på en levende og god måte - nesten så leseren føler seg tilstede selv i Kalahari-ørkenen under det blomstrende mangeti-treet. Historien er tidløs, og tar for seg en idé - nemlig at Gubi er vår urfar. Han har verdens eldste kjente arvemateriale. Påstanden belyses fra flere sider. Gjennom grundig kildearbeid viser journalisten hvordan forskere har kommet frem til denne konklusjonen. Desmond Tutu er meget engasjert i buskmannprosjektet, og har selv avgitt en blodprøve til forskerne for å være referanseperson og representant for Bantustammen. Videre refererer journalisten til tyske forskere og deres funn i forhold til arvestoffer hos denne stammen.

Samtidig forteller journalisten en historie om de muntlige overleveringene fra forfedrene til den neste generasjonen. Forfatteren veksler mellom presentasjon av fakta og skildring av mennesker og miljø, og får det hele til å bli en interessant helhet som leseren blir fanget av.

Dette er en typisk featurereportasje, og journalisten lykkes godt i å formidle en menneskelig, varm og interessant historie som samtidig viser til forskning og fakta.

Web design - målgruppe og hensikt

Det var veldig greit å få en konkret oppgave å løse i forhold til fagstoffet denne uken. Fantasien er ikke alltid på topp, og da er det greit å forholde seg til en gitt oppgave. Oppgavelyden er: Beskriv målgruppe og hensikt for bloggen din og Youtube.com.

Målgruppe og hensikt er viktig i forhold til hvordan man utformer nettsiden eller bloggen sin. Den skal virke interessant for den tiltenkte målgruppen. Det er lett å styre unna sider som ikke appellerer til oss ved førsteinntrykket. Jeg har selv lett for å styre unna sider som har et rotete og lite oversiktig ytre, eller når jeg ser at jeg ikke er i målgruppen for produktet. Jeg mener – kommer jeg opp på en rosa side med masse bamser og glitter og blinkey’s når jeg søker etter sider som skriver om bjørner, navigerer jeg meg raskt unna denne siden. Derfor er det viktig å ha klart for seg hvem du ønsker å nå med siden din og hvordan du kan fange interessen til nettopp disse personene.

Hensikten må også være klar. Ta det tenkte eksempelet mitt med den glitrende, rosa bamsesiden: hensikten til forfatteren var sikkert at hun personlig ville vise at hun elsket bamser, glitter og blinkey’s. Målgruppen var garantert den yngre kvinnelige garde, ikke meg som lærer og utforsker. På samme måte må den enkelte nettsideprodusent vite klart hva som er hensikten med det enkelte produktet man presenterer på nett.

Målgruppen for bloggen min er mine medstudenter og lærere i samme sjanger og fag, med samme interesse. Siden er derfor utformet på følgende måte: jeg har lagt etikettene øverst til venstre, slik at den som ønsker lett kan finne fram til rett etikett og artikkel. Informasjon om meg selv ligger lenger ned, da dette ikke er en hjemmeside hvor jeg ønsker å fortelle om meg selv. Overskriftene på artiklene er tydelige og konkrete. Bakgrunnsfargen er grei satt opp mot skriftfarge og øvrig utforming.

Hensikten med bloggen min er at den er tenkt som en refleksjons- og studieblogg der jeg prøver å vise innsikt/ forståelse for de tingene jeg skriver om, og gjenspeile refleksjon rundt det jeg lærer gjennom studiet. Den er åpen for kommentarer (selv om de er ytterst sjeldne, men dog velkomne). Hensikten er samtidig å kanskje kunne være til inspirasjon for andre gjennom å dele tanker rundt praktisk bruk av programmer og undervisningsopplegg man har gjennomført i IKT.

Når det gjelder Youtube.com skiller både målgruppe og hensikt seg fra min enkle blogg. Målgruppen til Youtube.com er mye, mye større enn målgruppen min. Den henvender seg først og fremst til ungdom og voksne. Den tilbyr både å søke etter, se på og laste opp film. Innholdet kan variere noe voldsomt i og med at alle kan laste opp eget innhold.

Hensikten til Youtube.com kan vi lese om på sidens Company history:

Founded in February 2005, YouTube is the leader in online video, and the premier destination to watch and share original videos worldwide through a Web experience. YouTube allows people to easily upload and share video clips on www.YouTube.com and across the Internet through websites, mobile devices, blogs, and email.

Everyone can watch videos on YouTube. People can see first-hand accounts of current events, find videos about their hobbies and interests, and discover the quirky and unusual. As more people capture special moments on video, YouTube is empowering them to become the broadcasters of tomorrow.

Kilde: http://www.youtube.com/t/company_history

Lydproduksjon for web

Ja, da har jeg konstatert at Audacity, Dropbox, Gabcast og jeg selv har funnet tonen. Godt å oppleve at teknikken fungerer. Jeg ser absolutt nytteverdien av disse programmene i forhold til å skulle lage en podcast med elevene. Viktig å kjenne godt til programmene og mulighetene eller begrensningene de gir før man setter i gang med elevarbeider. Audacity kjenner jeg til fra i fjor på studiet, men har ikke tatt det i bruk i skolen enda. Det var greit å få en repetisjon på bruken av dette også. Dropbox er et glimrende alternativ til fildeling dersom man arbeider på forskjellige kanter (altså fysisk avstand). Det gir gode samarbeidsmuligheter for elever fra forskjellige skoler eller deler av landet. Man kan dele filer i programmet og sende invitasjon til deling med andre. Dette er et greit alternativ til læringsplattformer, som ikke alltid tillater deling av filer. Jeg kom også til å tenke på at det kan være hensiktsmessig med Dropbox dersom elever har i lekse å intervjue noen eller gjøre et opptak fra et sted. Det er enkelt å legge lydklippet i Dropbox og la andre få tilgang til det. Gabcast var helt nytt for meg. Programmet lar oss publisere podcast og eventuelt binde det til en blogg vi har eller ønsker å opprette.


Gabcast! Teste Gabcast #4 - Nyheter





I Audacity foretok jeg en hurtigmiks av stemmen min og en lydsnutt fra svenska multimediabyrån:

Funksjonen "normaliser" er god å bruke for å få en jevn lydstyrke. Videre  er "tone inn" og "tone ut" også nyttige funksjoner å bruke.

Prosjekt og produkt

Jeg startet med det overordnede begrepet "Mediedanning". Det er et begrep som er så vidt at jeg straks begrenset det til å omfatte elever og nettvett. Det er urealistisk at jeg skulle kunne dekke et så vidt område i en podcast, og det ville blitt umulig å måle resultatet. Ut fra mediedanning utformet jeg problemstillingen "Hvordan skal elevene utvikle sunt nettvett?". Dette måtte også avgrenses videre slik at jeg siktet inn mot en spesiell gruppe elever. Jeg valgte da mellomtrinnet. Problemstillingen ble dermed "Hvordan skal elever på mellomtrinnet utvikle sunt nettvett?". Neste skritt på veien ble å avgrense problemstillingen til "Hvordan kan LÆREREN tilrettelegge for at elevene på mellomtrinnet skal utvikle sunt nettvett?" Til slutt ville jeg ha frem hvilket middel læreren skulle bruke i dette arbeidet, nemlig en podcast. Produktmålet er altså et resultat av flere avgrensinger. Denne måten å arbeide på er nyttig. På denne måten gaper man ikke over for mye, og man spesifiserer både problemstilling, hvilken gruppe man sikter inn på, hvem som skal utføre en oppgave og middelet for å utføre oppgaven. Definisjonen på et medieprosjekt kan være:

• å presisere
• å konkretisere
• å planfeste
• å gjennomføre
• å måle
• å ferdigstille
• å dokumentere

Dersom man har en vag eller uklar problemstilling vil man troligvis ikke klare noen av de ovenfornevnte punktene. Det er viktig med klare avgrensinger for å få til målbare resultater.

Mediedanning og mediepedagogikk

Dagens barn og unge vokser opp i en digital tidsalder helt ulik den forrige generasjons oppvekstvilkår. Identitet dannes i dag både i den fysiske verden og i den virtuelle verden. Barn overstrømmes av inntrykk og påvirkning fra resten av verden og blir dannet i tråd med dette. Hva skjer med de unge i denne formen for globalisering? Kan bilder og inntrykk fra medienes verden mobilisere ekte medfølelse og empati? Kan dette erstatte fysisk nærhet og medmenneskelig varme? Hvilken påvirkning har digital kommunikasjon på de unge i supermodernitetens tidsalder? Taper den mellommenneskelige kontakt terreng overfor den teknologiske kvasi-interaksjonen?


Spørsmålene er mange, og svarene er ikke enstydige. Den mediekulturen de unge lever i skaper kontinuerlig endrede fremstillinger av virkeligheten gjennom nyheter, filmer, reklamer og såpeoperaer. Kupainen (2005) bruker metaforen "medienes favntak" om forholdet mellom menneske og mediene. Metaforen reflekterer på den ene siden at individet er sjebnesvangert fanget av mediene, samtidig som man får trøst og varme i medienes trygge favn. Likevel er det et faktum at mediefavntaket er klamt: det personlige møtet med andre mennesker blir mer og mer erstattet av virtuelle pseudokontakter med TV-personligheter. På denne måten glir mediedanningen over i hendene på multinasjonale kommersielle konglomerater som har noe å selge.
Er de unge i dag på vei bort fra virkeligheten og på vei inn i en virtuell verden der de styres av inntrykkene fra media? Skolens rolle i dette spørsmålet må i så fall bli: hvordan kan den norske skole i dag fremme mediekompetanse hos elevene?


Mediekompetanse kan defineres som "et middel til å utvikle redskapsorienterte ferdigheter OG en målrettet virksomhet som støttet de unges identitetsoppbygging og danning. Soilikki Vetteranta (2007) sier i artikkelen "Mot mediedysleksiens tidsalder?" følgende: "Det grunnleggende spørsmålet bør være hvordan mediekulturen kan bidra til unge menneskers vekst som balanserte, sosialt ansvarlige og konstruktivt kritiske, handlende individer. Evnen til å beherske utstyr må følges opp med spørsmålet om hvilken virkelighetsoppfatning vi ønsker å fremme ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Greier vi å utvikle de unges kulturelle kompetanse og evne til empati og kritisk lesning av mediene ved å gi dem mulighet til deltakelse i og dialog med omverdenen?"


Barn og unge trenger stabile, trygge voksenpersoner rundt seg i identitetsdanningen, hjemme så vel som på skolen. I en tidsalder der det er "fri flyt" av informasjon gjennom datateknologien og medier er det desto viktigere å fremme elevenes evne til kritisk sans og dømmekraft, såvel som etisk og moralsk standard. Å fremme mediekompetanse vil også innebefatte å hjelpe elevene til å utvikle evne til å vurdere medietekster og øve kildekritikk.


I mediepedagogikken har to holdninger preget diskusjonen. På den ene siden ser man hvordan IKT åpner for uendelige læringsmuligheter, bidrar til barnas utvikling, stimulerer til aktivitet og deltakelse, beriker fantasien og øker muligheten for likeverd i samfunnet. Men på den annen side sees IKT på som en risiko sett i sammenheng med faktorer som nettavhengighet, aggressivitet, muskelverk og inaktivitet, manglende sosial trening, utarming av følelseslivet og fremmedgjøring for det virkelige liv (Forsberg og Pölsö 2001).


Unge i dag har fått betegnelsen "cyberkids" eller "det glokale barnet". Deres bevegelsesradius omfatter gata hvor de bor såvel som nettsamfunnene de er borgere i eller spillene de har en identitet i. De lever på en måte i to verdener: den ene er reel, den andre har de selv skapt - sistnevnte kan de selv velge alder, kjønn, utseende og personlighet. Denne siste er mye mer forlokkende enn skolen med sine rutiner og faste mønstre. Den virtuelle verdenen er der man kan leve ut drømmer, fantasier, flykte fra hverdagens oppgaver og plikter og hvor man kan få umiddelbar tilfredsstillelse og underholdning. Disse to motpolene er det vi lærere må prøve å bygge bro mellom. Hvordan kan vi utnytte elevenes virtuelle verden i en læringssituasjon? Jeg har ikke fasitsvaret på dette. Men ett vet jeg: man kan ikke utelukke og fordømme denne realiteten. Dette er en meget viktig del av barn og unges hverdag. Utfordringen er å klare å binde disse motpolene opp mot hverandre i et læringsmiljø. Hvordan kan vi dra nytte av elevenes virtuelle hverdag og bruke dette til å fremme læring, sosial kompetanse, nettvett og mediekompetanse?


Jeg håper vårens studieemner vil gi meg ideer og metoder for å bygge denne broen. Jeg tror alfa og omega er å bruke elevenes kompetanse for alt hva den er verdt, omforme den, pusse og gni, få frem essensen og det man kan bygge videre på for å øke elevenes generelle kompetanse både som menneske, medborger og deltaker i samfunnet forøvrig.


------------------------------
Kilder: Soilikki Vettenranta (2007) Mediedanning og mediepedagogikk, Gyldendals Norsk Forlag, Oslo