søndag 15. november 2009

Bedre vurderingspraksis

Jeg jobber på en forholdsvis liten privatskole med rett over 100 elever. I løpet av fjoråret hadde jeg en kollega som tok 15 studiepoeng i vurdering. I den forbindelse fikk vi andre lærere visse oppgaver og emner vi skulle jobbe med på henholdsvis småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Dette var en nyttig arbeidsprosess hvor vi tok for oss temaene elevkartlegging, elevvurdering og elevmedvirkning på alle trinn. Vi gikk gjennom lovverket i forhold til nevnte punkter og tilbake til praksisen vår for å se hvor vi sto i forhold til hva som er forventet av oss. Samtidig utarbeidet vi planer for hvordan vi skulle jobbe fremover med elevmedvirkning og elevvurdering – normativ og summativ vurdering. Et av de punktene vi fant ut at vi måtte arbeide grundigere med var elevmedvirkning og klar målformulering i forhold til elevene. Vi hadde ikke tydeliggjort målene godt nok for elevene, og på den måten ikke ansvarliggjort dem når det gjaldt hva som var forventet at de skulle kunne i et emne. Her er et utklipp av hva vi kom frem til, først om elevmedvirkning:

Veldig greit med planer, men de må anvendes for at det skal være noen vits i dem. Når jeg ser på de tre eksempelskolene i forelesningen blir jeg mektig imponert. Det krever stor innsats å snu ei skute som har vært på samme kurs i mange år. Jeg opplever på skolen min at det tar tid å endre praksis. Mange er villige, men all dokumentasjon som er påkrevd spiser opp tiden til flere av kollegene mine. Dessverre. Andre igjen er blant "ildsjelene" som klarer å omstille seg og ta i bruk blant annet digitale hjelpemidler i vurderingsprosessen, som for eksempel It's learning. Her er hva vi har av retningslinjer for vurdering:


Vurderingspraksisen vår har endret seg i forhold til å gi tydeligere fremovermeldinger. Før alle foreldresamtaler skrives det vurdering og fremovermelding til elevene.

Sammenlignet med eksempelskolene har vi et langt stykke å gå. Spesielt i forhold til nedbryting av kompetansemålene slik at de blir forståelige for elevene, og i forhold til periodeplaner. Stort sett er det slik at detaljerte målformuleringer presenteres foran prosjekt- eller gruppeoppgaver og ikke i det daglige arbeidet. Det bør finnes synlige, forståelige mål for elevene i forhold til hver eneste ukes planer og forventninger. Det er jo på denne måten at elevene blir i stand til å jobbe målbevisst for å mestre målene. Ikke bare vi voksne trenger mål for det vi gjør, også elevene gjør det. Akkurat dette kommer til å bli et av mine mål for tiden som ligger foran: å få konkretisert kompetansemålene og brutt dem ned til detaljerte mål som elevene kan strekke seg etter, og synliggjøre dem for elevene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar