Læringsomgivelser

Vi kan grovt sett skille mellom to typer læringsomgivelser: fysiske og digitale. En fysisk læringsomgivelse kan være et hvilket som helst fysisk sted hvor læring foregår. Kobler man dette til IKT så snakker vi i tillegg til klasseromsutforming, fysisk plass og arkitektonisk utforming også om kabling av skolebygg, nettverk og andre tekniske løsninger som skal til for at læring skal finne sted. Digitale læringsomgivelser derimot, kan være et hvilket som helst digitalt verktøy, eller kombinasjon av verktøy som blir brukt til læring og undervisning. Det kan for eksempel være nettsider for læring, kurssider, blogg, wiki, LMS, sosiale medier eller virtuelle verdener  og annet som innbefatter læring i en eller annen form. Jeg vil gå litt inn på forskjellige digitale løsninger som i en eller annen form kan sees på som digitale læringsomgiveler og prøve å redegjøre kort for hvordan læring kan foregå her:

• PLE (personlige læringsomgivelser) er tilpasset den enkeltes ønsker, preferanser og behov. Dette er i utgangspunktet en personlig læringsomgivelse som ikke nødvendigvis er satt i sammenheng med skole og undervisning. Det kan være brukeren selv som har tilrettelagt den. Læringsbegrepet blir satt i livslangt perspektiv, og omgivelsene er tilpasset den enkelte bruker. Et PLE handler om hvordan man setter web2.0 i system, hvilke verktøy man velger å bruke og hvordan man utnytter de ressurser for kunnskap og læring som er tilgjengelige for oss på den måten som gagner oss mest. I en slik læringomgivelse har man behov for å organisere den kunnskapen og informasjonen vi henter gjennom for eksempel rss-feeds, og om å gjøre den kunnskapen vi erverver oss om til vår egen ved å gjenskape den med egne ord. Det krever refleksjon å velge ut sin personlige PLE - hvilken kunnskap ønsker vi og hvordan skal vi organisere den?

• LMS (læringsplattformer) er digitale plattformer hvor en rekke verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjon av disse er samlet. LMS er dermed en verktøykasse for pedagogisk personell. Det er et system for å støtte og organisere læring. Verktøyene i et LMS er integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har delt tilgang til dokumenter og informasjon. Gjennom verktøyene i et LMS kan brukerne kommunisere seg i mellom. Undervisning og læreprosesser kan administreres. Man kan som pedagogisk personell planlegge og styre prosjekter og informasjon kan lagres og deles.

• Sosiale medier: ulike digitale verøy med potensiale for å støtte elever i aktiv kunnskapsproduksjon og læring som sosial prosess. Begrepet sosial web brukes om en rekke sosiale netttjenester som baserer seg på aktiv deltakelse fra brukere. Eksempler på dette er Picasa, Facebook, Twitter, MSN som alle er sosiale nettsamfunn. Disse tjenestene kjennetegnes ved at det er lett å produsere, dele, kommentere og bearbeide sitt eget og andres innhold. En blogg er en internettside for en forfatter legger ut informasjon som kan kommenteres av andre. Blogg kan brukes som et pedagogisk middel når den blir satt opp med en hensikt. Her kan publiseringsformen tilpasses den enkeltes behov. Det som blir lagt ut kan kommenteres av andre som leser innleggene. Gjennom faglige diskusjoner skaper man kunnskapsnettverk for meningsutveksling er erfaringsdeling. En wiki er en eller flere nettsider laget med det mål å gi lesere muligheten til å bidra med og endre på innhold ved bruk av et «markup-language». Hvem som helst er med, hvem som helst kan redigere sier.Wikier kan også bli brukt i skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdaterte.

• Virtuelle verdener: simulerte virkeligheter der man kan samarbeide og kommunisere i et 3D-landskap. En virtuell verden er en nettbasert simulert virkelighet der individer omgås hverandre ved å bevege seg rundt i et tredimensjonalt landskap ved hjelp av en virtuell representasjon av seg selv (en avatar). Inne i den virtuelle verdenen kan man møte og snakke med andre, både ved chat og lyd. En fordel med virtuelle verdener i forhold til mer ordinære læringsplattformer, er at bruken av en avatar gir brukerne en sterkere følelse av tilstedeværelse og nærhet.

Så er det da opp til oss i skolen hva vi ønsker å bringe inn i elevenes digitale hverdag. Er det formålstjenelig med både PLE og LMS? En av delene - i så fall hvilken? Klarer vi å dra nytte av sosial web i undervisningssammenheng, eller skaper det bare frustrasjon å skulle "jage" elevene vekk fra facebook? Finnes det en mellomting, for eksempel blogg eller wiki? Skal enkelte spill i en 3D-verden sees på som et gode læringsomgivelser? Jo, mange ting å ta hensyn til og mange muligheter. Jeg tror ikke man skal utelukke verken det ene eller det andre. Jeg tror man skal prøve å utnytte de mulighetene som finnes for å skape et godt læringsmiljø for elevene. Dersom man finner den gyldne middelvei er det ingenting i veien for å utvide repertoaret for hva man tar i bruk i skolen. Grensen går der hvor det ikke lenger er læring, bare sosiale omgivelser. Det er opp til den enkelte å sette grensen, og til å skape et læringsmiljø hvor de enkelte læringsomgivelsene får plass.

--------------------------------

Kilder:

http://www.uninettabc.no/

Leksjonstekst

Bedre vurderingspraksis

Jeg jobber på en forholdsvis liten privatskole med rett over 100 elever. I løpet av fjoråret hadde jeg en kollega som tok 15 studiepoeng i vurdering. I den forbindelse fikk vi andre lærere visse oppgaver og emner vi skulle jobbe med på henholdsvis småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Dette var en nyttig arbeidsprosess hvor vi tok for oss temaene elevkartlegging, elevvurdering og elevmedvirkning på alle trinn. Vi gikk gjennom lovverket i forhold til nevnte punkter og tilbake til praksisen vår for å se hvor vi sto i forhold til hva som er forventet av oss. Samtidig utarbeidet vi planer for hvordan vi skulle jobbe fremover med elevmedvirkning og elevvurdering – normativ og summativ vurdering. Et av de punktene vi fant ut at vi måtte arbeide grundigere med var elevmedvirkning og klar målformulering i forhold til elevene. Vi hadde ikke tydeliggjort målene godt nok for elevene, og på den måten ikke ansvarliggjort dem når det gjaldt hva som var forventet at de skulle kunne i et emne. Her er et utklipp av hva vi kom frem til, først om elevmedvirkning:

Veldig greit med planer, men de må anvendes for at det skal være noen vits i dem. Når jeg ser på de tre eksempelskolene i forelesningen blir jeg mektig imponert. Det krever stor innsats å snu ei skute som har vært på samme kurs i mange år. Jeg opplever på skolen min at det tar tid å endre praksis. Mange er villige, men all dokumentasjon som er påkrevd spiser opp tiden til flere av kollegene mine. Dessverre. Andre igjen er blant "ildsjelene" som klarer å omstille seg og ta i bruk blant annet digitale hjelpemidler i vurderingsprosessen, som for eksempel It's learning. Her er hva vi har av retningslinjer for vurdering:

Vurderingspraksisen vår har endret seg i forhold til å gi tydeligere fremovermeldinger. Før alle foreldresamtaler skrives det vurdering og fremovermelding til elevene.

Sammenlignet med eksempelskolene har vi et langt stykke å gå. Spesielt i forhold til nedbryting av kompetansemålene slik at de blir forståelige for elevene, og i forhold til periodeplaner. Stort sett er det slik at detaljerte målformuleringer presenteres foran prosjekt- eller gruppeoppgaver og ikke i det daglige arbeidet. Det bør finnes synlige, forståelige mål for elevene i forhold til hver eneste ukes planer og forventninger. Det er jo på denne måten at elevene blir i stand til å jobbe målbevisst for å mestre målene. Ikke bare vi voksne trenger mål for det vi gjør, også elevene gjør det. Akkurat dette kommer til å bli et av mine mål for tiden som ligger foran: å få konkretisert kompetansemålene og brutt dem ned til detaljerte mål som elevene kan strekke seg etter, og synliggjøre dem for elevene.

Bloom's taksonomi

Å bryte ned kompetansemålene i delmål er en tidkrevende oppgave når vi snakker om vurdering. Men likevel er det nødvendig for at man skal kunne grunngi vurderingene av elevene. Bloom’s taksonomi kan være nyttig i denne møysommelige arbeidsprosessen.

Denne oppgaven tar utgangspunkt å bruke Blooms taksonomi for å bryte ned kompetansemålene i delmål, med vurderingskriteriene ”over middels grad av måloppnåelse”, ”middels grad av måloppnåelse” og ”under middels grad av måloppnåelse”. Jeg har tatt for meg et av kompetansemålene i norsk for 7. trinn:

Det er viktig at eleven skal kunne forstå hvorfor en vurdering av vedkommendes arbeid blir som den blir. Eleven trenger å se hva det er forventet at han skal kunne for å vite hva han skal kunne eller hva han må jobbe med. Uten forståelig mål famler eleven i blinde. Målene må presenteres sammen med oppgaven, og målkriteriene må sees på sammen med elevene. Ofte kan også elevene være med på å utforme vurderingskriteriene, spesielt i vurdering av prosjekter og gruppeoppgaver. Da vil de lettere forstå hva som må til for å få en god vurdering av arbeidet.
---------------------------------------
Kilde:
UFD (2006) Kunnskapsløftet - fag og lærerplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings- og forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1001576&visning=5&sortering=3&hoid=1001579 [Lastet ned 08.11.2009]