Hva er digital kompetanse?

Digital kompetanse er et vidt begrep, og det finnes vel ingen fasitsvar på nøyaktig hva begrepet skal dekke. Men uansett er det det overordnede styringsdokumentet vi lærere forholder oss til. Stortingsmelding 30, Kultur for læring, ga oss denne forklaringa på digital kompetanse:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKTferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (UFD, 2003)

La oss se på noen definisjoner av begrepet:

Søby (2005) illustrerer digital kompetanse i denne figuren:

Erstad (2005) definerer digital kompetanse som "...ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad, 2005:12).

Krumsvik (2007) deler digital kompetanse inn i fire grunnkompetanser:

• Basal IKT-ferdighet
  
• Pedagogisk-didaktisk IKT-skjønn
  
• Læringsstrategier/metakognisjon
  
• Digital danning

Rolf Baltzersen (2009) skisserer digital kompetanse i denne figuren:

Er det forskjeller i disse definisjonene på digital kompetanse, eller sier de stort sett det samme? Illustrasjonen til Søby og Erstads definisjon dekker etter min mening de samme områdene når det gjelder digital kompetanse. De ble også utformet i lys av forrige læreplan, L94. Sammenligner vi deres definisjoner med Krumsvik og Baltzersen, ser vi at de sistnevnte "bygger ut" begrepet med å spesifisere at digital dannelse også inneholder et pedagigisk-didaktisk aspektet og læringsstrategier og digital dannelse. I det store og det hele tar alle modellene utgangspunkt i det basale og videreutvikler kompetansen gjennom læring, kreativitet, vurderingskompetanse og digital dannelse, men Krumsvik og Baltzersen ser på digital kompetanse i lys av den nye læreplanen (LK06), og peker på den pedagogiske kompetansen som tar hensyn til læreprosessen til eleven. Søby og Erstad forholder seg mer til den tradisjonelle digitale tekniske kompetansen, som har fokus på verktøysiden.

Personlig mener jeg at illustrasjonen til Baltzersen dekker det meste av hva jeg legger i begrepet digital kompetanse.

------------------------------------------------

Kilder:

Erstad, O. (2007) Mestring og dømmekraft i informasjonssamfunnet. Vettenranta, S. (red) Mediedanning og mediepedagogikk (2007:197). Oslo, Gyldendal Akademiske.

Krumsvik, R. (2007) Digital kompetanse i kunnskapsløftet. Krumsvik, R. (red) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen (2007:64). Oslo: Universitetsforlaget.

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 21.10.2009]

UFD (2003) Stortingsmelding nr 30, 2003-2004, Kultur for læring. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf [Lastet ned 21.10.2009]

Hvilket fokus har læreplanen i mine fag på digital kompetanse – er det et kritisk eller kreativt fokus?

Jeg er blant annet lærer på 7. trinn i norsk, samfunnsfag og matematikk. Å kunne bruke digitale verktøy er en gjennomgående grunnleggende ferdighet i samtlige fag, og jeg vil si at læreplanens fokus i nevnte fag er både kritisk og kreativt. La oss se på de grunnleggende ferdighetene i norsk 7. trinn:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. (UFD, 2005)

Her ser vi at elevene skal ha utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder, samtidig som å bruke digitale verktøy er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Videre står det at digitale verktøy kan støtte og utvikle elevens kommunikasjonsferdigheter og prestasjoner. Sistnevnte er jo virkelig et kreativt fokus. Læreplanen i norsk har både et kritisk og et kreativt fokus når det gjelder digital kompetanse. Jeg ser det som meget viktig at man har med det kritiske fokuset. Internett er et åpent farvann med mange rev man kan støte på. Et sunt kritisk syn på både hva man søker på, hvordan man søker og hvilke verktøy man bruker er viktig i den digitale dannelsen elevene våre skal gjennom. Det å få digital kompetanse innebærer kjennskap til og kunnskap om å ferdes trygt på nett, å finne relevant kommunikasjon og å kunne anvende denne i de sammenhengene det er relevant. Å ”google” seg til gode kilder er absolutt ikke holdbart. Det er dette de fleste elevene gjør i hverdagen. Å skulle snu denne trenden i skolesammenheng er viktig. Dette kan læreren gjøre ved å bevisstgjøre elevene på hvordan finne de gode, pålitelige kildene i sin informasjonssøken.

Jeg har aktivt brukt Netvibes i denne sammenhengen. Der kan man opprette sin egen startside hvor man legger inn widgets med lenker til pålitelige kilder. Spesielt i forhold til prosjektarbeid har dette vist seg nyttig – både for elevene som da søker etter informasjon på forhåndsdefinerte nettsider – og for læreren i forhold til å vurdere kildene i ettertid. En tilrettelagt startside sparer elevene for unødvendig leting etter fagstoff og for læreren unødvendig søken etter å vurdere kildene elevene har brukt. Et eksempel fra forrige uke: Vi hadde prosjektuke for 1.-9. trinn på vår skole: "Fugleuke”. Skolen vår befinner seg like i nærheten av et naturreservat med mange flotte (og til tider) sjeldne fugler. Derfor ønsket vi at elevene skulle jobbe med diverse gruppe- eller prosjektoppgaver i forbindelse med fugler. Her er startsiden jeg lagde for solekn vår. Den har tre faner: en for 1.-3. klasse, en for 5.-7, og en for 8.-9. klasse (10. klasse var i Polen den uka og deltok ikke).

http://netvibes.com/prosjektuke_ekg

Samtidig som vi jobbet ift. IKT med et kritisk syn på kilder, opphaverett og publisering, oppfordret vi elevene til å være kreative i sin utforming av prosjektene, og de mange flotte resultatene ble publisert på It's learning.

Nå var dette kanskje en avsporing i forhold til intensjonen i dette innlegget, men jeg ønsket å eksemplifisere hvordan vi kan jobbe med et kritisk OG et kreativt syn på digital kompetanse i en og samme oppgave.
------------------------------------------------------------------
Kilde:

UFD 2006 Læreplanen i norsk [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1001576
[Lastet ned 17.10.09]

LMS i skolen

Hva er LMS?


LMS (Learning Management Systems) kalles ofte på norsk digitale læringsplattformer. Uninett (2005) definerer LMS slik:

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren” (Uninett, 2005)

Et LMS samler verktøy i en "verktøykasse" for å støtte læringen på en felles digital plattform. Valg av verktøy gjøres på grunnlag av typen læringsaktivitet og pedagogisk tilnærming i de forskjellige fagene. De to største læringsstøttesystemene i norsk grunnskole er Fronter og It's learning, hvorav det første store gjennombruddet kom med Fronter (tidl. ClassFronter).

Fronter har i dag over 50 ulike verktøy for å støtte og administrere læringsaktiviteter. Det kan nevnes samskrivingsverktøy, chat, video, meldingssystemer, diskusjonsfora og tekstfunksjonalitet. Den største konkurrenten til Fronter i dag er It's learning. I Utdanningsdirektoratets rapport "Digitale læringsplattformer - i går, i dag, i morgen" (UFD, 2006) påpekes det at begge læringsplattformene er utformet for å møte studenters, elevers og læreres behov, både ut fra administrative og pedagogiske hensyn. Plattformene har vektlagt brukervennlighet, stabil og skalerbar drift og en rask og målbar nytteverdi for brukerne når de har utviklet sine systemer.

En digital læringsplattform er bygd opp med et vennlig brukergrensesnitt. Fronter har romstruktur hvor hver klasse har sitt eget klasserom i den digitale skolebygningen. Elevene har tilgang til sitt klasserom, hvor deres personlige mapper innenfor ulike fag befinner seg, ressursbanker med relevante lenker for undervisningen, fora for diskusjon eller samtale samt informasjon, arbeidsplaner og annet læreren legger ut. Læreren administrerer rommet og bestemmer hvordan det skal se ut og hva som skal ligge i rommene. Noen LMS er knyttet opp mot fellesrom i kommunen, slik at de tilknyttede skolene kan legge inn og dele pedagogiske ideer, undervisningsopplegg og informasjon med hverandre.

It's learning er bygget opp på samme måten, men strukturert etter fag, ikke etter klasserom. Elevene har en e-portefolio hvor de kan lage mapper og strukturere innholdet sitt. Alle fag administreres av faglærere. Oppgaver, filmsnutter, lydklipp, prøver og arbeidsplaner legges inn i de forskjellige fagrommene. It's learning har også plagiatkontroll som lærerne kan benytte i vurderingsarbeidet. Videre inneholder LMS-et muligheter til å lage tester, flervalgsoppgaver, prosjekter, gruppeoppgaver, samskrivingsdokumenter, mapper med mappevurdering og statistikker/rapporter. Det finnes også flere verktøy enn det som sies her.

Hvordan kan lærere bruke digitale læringsplattformer til å øke elevenes digitale kompetanse?

Utdanningsdirektoratet kommer med følgende uttalelse i artikkelen "Digitale læringsplattformer i grunnutdanningen":

Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler har anskaffet en digital læringsplattform. Denne utviklingen har skutt fart de siste 3-4 årene og, stadig flere barne- og særlig ungdomsskoler anskaffer eller vurderer å anskaffe det. Dette betyr at mange skoleeiere og skoler har investert og vil investere i denne typen læringsteknologi. Gjennom reformarbeidet knyttet til Kunnskapsløftet og de nye læreplanene, er det vedtatt at det ”å bruke digitale verktøy” er en grunnleggende ferdighet på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Dette sannsynliggjør at utbredelsen av digitale læringsplattformer (LMS) vil øke ytterligere i årene som kommer. De investeringer og endringer som skoleeier og skoler gjør både økonomisk, organisatorisk og kompetansemessig, må forventes å være bygget på et solid kunnskapsgrunnlag. (UFD, 2006)

Mange elever er fra tidlig alder vant med sosial web fra fritiden og er vel kjent med opplasting av bilder, spill og enkelt informasjonssøk. Lærere kan man med fordel dra nytte av kunnskapen elevene allerede har ervervet og sette den inn i en pedagogisk sammenheng. En læringsplattform eller et ressursrom kan være en samling av lærerike, interessante og motiverende lenker, spill og oppgaver i tillegg til nettressurser til læreverkene. Gjennom Diglib laster man ned nettressursene, og på den måten presenteres interaktivt lærestoff for elevene. De fleste læreverkene etter Kunnskapsløftet har utfyllende nettsider med godt pedagogisk og selvinstruerende innhold. Man også legge inn hensiktsmessige lenker slik at elever som er spesielt interessert i temaer kan gå inn å lære mer. Elevene kan i et slikt ressursrom gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn det de selv er på. På denne måten kan de repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med. Et slikt ressursrom kan være en meget god differensieringsmulighet for alle elever.

Rommene eller mappene må være ryddige og oversiktlige, og elevene må oppleve det interessant og attraktivt å jobbe ut fra læringsplattformen. Alle rom bør stadig oppdateres for at man skal kunne holde på elevenes interesse. Skal elevenes digitale kompetanse økes ved bruk av LMS må man knytte sammen det pedagogiske aspektet med de digitale områdene elevene viser mest interesse for - for eksempel spill, sosial web, konkurranser, chat, meldinger/mail og diskusjon. Dette er absolutt mulig på læringsplattformene vi her snakker om. Det er opp til den enkelte lærer å tilrettelegge på en slik måte at elevene VELGER å bruke læringsplattformen, kanskje ikke bare i skoletiden, men også på fritiden.

Digitale læringsplattformer kan være et flott verktøy for den enkelte lærer og et utmerket studiested for elevene. Men en forutsetning for at lærerene skal kunne utnytte verktøyene i et LMS er at de er tilstrekkelig kjent med verktøyene de har til rådighet, og at de er aktive brukere av verktøyet. ITU Monitor (2009) skriver i rapporten "Digital kompetanse i skolen":

Ikke overraskende er lærerens rolle som undervisningsleder sentral for å endre den pedagogiske praksisen i skolen. Derfor er det avgjørende å heve lærerens digitale kompetanse i takt med økende ansvar for å utnytte og brukle digitale verktøy som LMS. (ITU Monitor, 2009).

Utdanningsdirektoratet kommer med følgende påstand i rapporten "Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i skolen":

Lærerens digitale kompetanse er generelt sett en nøkkelfaktor for pedagogisk bruk av IKT i læringsarbeidet. Dette gjelder også hvordan de like verktøyene i LMS-ene utnyttes og kritisk vurderes. Utfordringen er derfor knyttet til å utnytte potensialet som ligger i LMS-ene, stimulere til bruk av nye arbeids- og vurderingsformer som digitale mapper, samarbeidsverkøy, diskusjonsfora, egenproduksjon og publisering av digitalt innhold. Samtidig er det viktig at skoleleder og lærere reflekterer rundt egne erfaringer med LMS-bruken. (UFD, 2006)

Skoleledelse og lærere med kjennskap til LMS-en ved den enkelte skole må dele kunnskapen sin med kollegaer som synes det er vanskelig å orientere seg i det digitale klasserommet, slik at alle får en reell mulighet til å ta i bruk verktøyene de har tilgang til på den digitale plattformen. Den enkelte lærer må også vise vilje til å øke sin digitale kompetanse gjennom kursing, kollegaveiledning eller etterutdanning.
________________________________________________
Litteraturliste

UFD (2006) Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i skolen . Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/LMS.pdf
[Lastet ned 13.10.09]

UFD (2006) Digitale læringsplattformer - i går, i dag, i morgen. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/Underlagsdokument_LMS.pdf
[Lastet ned 13.10.09]

UFD (2006) Digitale læringsplattformer i grunnopplæringen. Undervisnings- og Forskningsdepartementet [Internett]
Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsdirektoratet.no/Rapporter/Digitale-laringsplattformer-i-grunnopplaringen  [Lastet ned 13.10.09]

Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring (KUF, 2004) [internett]
Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 [Lastet ned 13.10.09]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett]
Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf  [Lastet ned 13.10.09]